Bildet er fra Ajdabiya, Libya fra mai 2011 (Foto: ICRC/S.N.)

Norske myndigheter har et ansvar for å undersøke om NATOs bombing av sivile mål i Libya var i tråd med Genèvekonvensjonene

Tekst: Olav A. Saltbones       Hentet med tillatelse fra www.rodekors.no

Røde Kors vil i nærmeste framtid ta kontakt med Forsvarsdepartementet for å påpeke dette ansvaret.

-    Selv om Røde Kors ikke har noen grunn til å tro at de sivile mål som ble bombet i Libya skyldtes bevisste handlinger, forutsetter vi at disse opplysningene likevel blir undersøkt for å avklare at de krigshandlingene som ble utført av norske styrker var i tråd med våre forpliktelser etter blant Genèvekonvensjonene av 1949 og 1. tilleggsprotokoll av 1977, sier Mads Harlem, leder for Folkerettsseksjonen i Røde Kors.

Røde Kors understreker at fraværet av norske bakkestyrker under konflikten i Libya ikke fritar norske myndigheter fra denne undersøkelsesplikten etter folkeretten.

-    Selv om det er usikkert om folkeretten pålegger statene et objektiv ansvar for feilbombinger i internasjonal væpnet konflikt, bør NATO-landene likevel vurdere å yte en kompensasjon for de økonomiske tapene som skyldes at sivile mål ble truffet av NATO styrkene i Libya, sier Harlem.

-    En slik kompensasjonsordning er i tråd med anbefalingene fra Den internasjonale Røde Kors- Komiteen (ICRC) om hvordan internasjonal humanitær rett burde styrkes. Røde Kors håper at norske myndigheter vil bidra til styrke humanitærretten på dette området, sier han.

Rydding av eksplosiver
Røde Kors har også tidligere påpekt at partene i den væpnede konflikten i Libya er pålagt å rydde opp etter eksplosiver, i følge en internasjonal avtale.*

-    Selv om NATO-landene ikke vil ha den nødvendige tilgangen for selv å fjerne det udetonerte krigsmateriellet, skal de bistå humanitære organisasjoner i deres arbeid med å fjerne udetonerte eksplosiver i Libya, forklarer Harlem.

Norske myndigheter støtter blant annet ICRC sitt arbeid med å fjerne udetonerte eksplosiver i Libya.

* Den internasjonale avtalen refererer til: I protokollen om eksplosive krigsetterlatenskaper til Konvensjon om forbud mot eller restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle våpen som kan forårsake unødvendig skade eller som kan ramme vilkårlig av 10. oktober 1980 nr 1 er partene i konflikten pålagt plikter om blant annet rydding og fjerning av eksplosiver.

71 stater har tilsluttet seg konvensjonen, inkludert mange viktige NATO land, men ikke USA. Protokollen ble innført i 2003.

Helse- og omsorgsministeren har bedt Helsedirektoratet om å sette ned en uavhengig faglig ekspertgruppe som skal gjennomgå regelverket og den praksis som har vært knyttet til bestemmelsene i abortloven, både i de primære abortnemndene og i den sentrale abortklagenemnda. Gruppen skal blant annet bestå av jurister, leger og jordmødre.

Bakgrunnen er redegjørelsen fra Helsedirektoratet av 5. mai om tolkning og praktisering av abortregelverket. Den praksis som har vært avdekket gir grunn til en gjennomgang og en vurdering av om det er flere deler av abortregelverket som bør bli gjenstand for en presiserende tolkning. Det er også viktig å vurdere om den saksbehandlingen som skjer i nemndene kan forbedres.

- Det er avgjørende for meg at abortregelverket følges. Kvinnene må gis en god og trygg behandling av sin abortsak, men det må også tas hensyn til fosterets stadig sterkere rettsvern utover i svangerskapet. Loven skal praktiseres slik at levedyktige fostere ikke blir abortert, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helsedirektoratet konkluderer i redegjørelsen med at praksis knyttet til senaborter etter 22. uke har vært i strid med loven. Brevet inneholder en juridisk vurdering av forbudet mot abort når det er grunn til å tro at fosteret er levedyktig. Videre redegjøres det for faglige utfordringer knyttet til å fastsette svangerskapets lengde.

Departementet har bedt om en vurdering av dette etter at direktoratet orienterte om abortklagenemndas praksis. Departementet fant grunn til å innhente en redegjørelse for de faktiske og juridiske forholdene.

Abortloven slår fast at etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

Etter direktoratets vurdering, er det ikke tillatt med abort av levedyktige fostre selv om sterke sosiale grunner skulle tilsi noe annet. Departementet slutter seg til denne vurderingen. Kvinnens lave alder, at graviditeten er resultat av en kriminell handling eller andre sterke sosiale grunner kan ikke begrunne abort av levedyktige fostre.

- Dette er en alvorlig sak og det er viktig at Helsedirektoratet har kommet med en klar konklusjon. Nemnda må gjøre vanskelige vurderinger, men brudd på abortregelverket skal ikke forekomme, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Spørsmålet om abort etter 12. svangerskapsuke skal innvilges eller ikke avgjøres av uavhengige abortnemnder. Verken departementet eller direktoratet kan instruere nemndene om avgjørelsen i den enkelte abortsak.

Direktoratet har tatt opp problemene med den sentrale abortklagenemnden. Departementet er informert om at nemnda har endret sin praksis i tråd med direktoratets juridiske vurderinger.

Les brevet fra Helsedirektoratet (pdf)

Les mer på Helsedirektoratets nettsider

- Jeg er glad for at regjeringen og organisasjonene er enige om grunnlaget for årets regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. 

Regjeringen og organisasjonene er enige om grunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene fra 1. mai 2012.  Tallgrunnlaget har vært drøftet med Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio og Akademikerne.

Regulering av grunnbeløpet: Grunnbeløpet øker fra 79 216 kroner til 82 122 kroner. Dette er en økning på 2 906 kroner, tilsvarende 3,67 prosent. Uførepensjonister og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får en inntektsøkning på 3,67 prosent. Alderspensjon under opptjening oppreguleres også med 3,67 prosent.

Regulering av løpende alderspensjoner: Alderspensjonister får en økning i pensjonen på 2,89 prosent.

Regulering av satsene for minste pensjonsnivå: For alderspensjonister øker satsene for minste pensjonsnivå med 3,16 prosent. Etter økningen utgjør satsene følgende:

• ektefellen har pensjon: 129 294 kroner (lav sats),
• ektefellen har ikke har pensjon, men årlig inntekt over to G: 150 425 kroner (ordinær sats),
• enslig pensjonist, samt for pensjonist med ektefelle med inntekt under to G og som ikke har pensjon: 162 615 kroner (høy sats), og
• forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg: 243 935 kroner (særskilt sats).

Alderspensjoner under utbetaling skal først reguleres med lønnsveksten for de yrkesaktive og fra denne summen fratrekkes 0,75 prosent. Satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister reguleres med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealdersjustering for 67-åringer i reguleringsåret. Grunnbeløpet, uførepensjon og alderspensjon under opptjening skal reguleres fullt ut i samsvar med lønnsveksten for de yrkesaktive.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker blir styrket med 10 mill. kroner i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som legges frem i dag .  Hensikten er å redusere saksbehandlingstiden i barnevernssaker.

Fylkesnemndene avgjør saker om tvang etter barnevernloven og sosialtjenesteloven. Barn og familier som er omfattet av saker i fylkesnemndene, er i en svært sårbar situasjon. ”I dag må mange akuttplasserte barn vente mer enn fire måneder før omsorgssituasjonen blir avklart i fylkesnemndene. Dette er ikke akseptabelt. Det er derfor avgjørende at saksbehandlingstiden reduseres”, sier barne-, likestilling og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen.

Det har over flere år vært en kraftig vekst i innkomne saker til fylkesnemndene. BLD har håndtert saksveksten ved å øke saksbehandlingskapasiteten gjennom å redusere kostnadene og omprioriteringer av budsjettmidler. I tillegg fikk fylkesnemndene en rammeøkning i budsjettet for 2011. På tross av tiltakene har det bygd seg opp til dels store restanser i fylkesnemndene, og saksbehandlingstiden er lang. Per i dag er det kun 10 prosent av de ordinære sakene om omsorgsovertakelse som behandles innen fristen på fire uker. Hver tredje sak har mer enn 16 ukers behandlingstid.

For å få ned ventetiden i de mest utsatte fylkesnemndene, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til fylkesnemndene med 10 mill kroner. Midlene skal brukes til å opprette engasjementer som nemndsledere i 2012. Engasjementer kan bidra til å arbeide ned restansene og utjevne regionale forskjeller i saksbehandlingstid.

50 millioner til statlig barnevern

Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til det statlige barnevernet (Bufetat) i det reviderte budsjettet.

Regjeringens satsing på kommunalt barnevern de siste årene har ført til at flere barn som trenger det får hjelp av barnevernet. Dette har også ført til en vekst i tiltak som staten finansierer og dermed også til økte utgifter for det statlige barnevernet. Flere utsatte barn enn forventet trenger tilbud fra Bufetat. Denne aktivitetsveksten møter vi nå gjennom disse 50 millionene.

50 millioner ekstra til Bufetat betyr at det statlige barnevernet kan opprettholde et godt tilbud for barna til tross for aktivitetsveksten.

Slik så det ut i Justisdepartementets lokaler i Regjeringskvartalet etter angrepet 22. juli 2011. Foto: Svein-Wiiger Olsen

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bevilge om lag 600 millioner kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett som følge av angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli. Midlene skal blant annet brukes til fysisk og teknisk sikring av regjeringskvartalet og erstatningslokalene, mer sikkerhetspersonell, oppgradering av datanettet for sensitiv informasjon og husleie for erstatningslokaler. Med bevilgninger på andre budsjettkapitler er det i revidert budsjettet fremmet forslag om totalt 770 millioner kroner.

- Arbeidet med å utbedre regjeringskvartalet og sikre nye og gamle departementslokaler har pågått kontinuerlig siden angrepet 22. juli. Bevilgningene som følge av terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli er nå totalt oppe i om lag 1,45 milliarder kroner, sier fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.

I vedtatt budsjett for 2012 er det satt av 250 millioner kroner til å dekke kostnader som følge av angrepene mot regjeringskvartalet 22. juli i fjor. Beregningene ble gjort kort tid etter 22. juli i fjor. Arbeidet har vist seg langt mer omfattende. Samlet behov for 2012 er i dag beregnet til om lag 850 millioner kroner. I 2011 ble det utgiftsført 340 millioner som følge av angrepet mot regjeringskvartalet.

Fysisk sikrings- og utbedringsarbeid regjeringskvartalet
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til sikring og utbedring av regjeringskvartalet med 135 millioner kroner. Totalt 165 millioner vil bli brukt i 2012. Bevilgningen foreslås på Statsbyggs budsjett.

Fysisk sikring av erstatningslokaler
Regjeringen foreslår å bevilge 187 millioner kroner til sikkerhetstiltak i departementenes erstatningslokaler. Bevilgningen foreslås på Statsbyggs budsjett.

Mer sikkerhetspersonell
Regjeringen foreslår å styrke driftsbudsjettet til Departementenes servicesenter med 24,5 millioner kroner til blant annet oppbemanning av vakt- og sikkerhetspersonell i regjeringskvartalet og i departementenes nye lokaler. Økt bemanning er nødvendig for å ivareta sikkerheten i departementenes erstatningslokaler. Det er i en overgangsfase behov for innleide vektere fra private selskaper. Utgiftene til slike vektertjenester er anslått til 55,9 millioner kroner i 2012. Det er også lagt inn 16 millioner kroner som følge av merutgifter til blant annet møbler og kontorutstyr. Samlet forslag til økt bevilgning etter angrepet er på 96,4 millioner kroner.

Teknisk sikring i regjeringskvartalet og erstatningslokaler
Regjeringen foreslår å bevilge 45,6 millioner kroner i hovedsak til å etablere grunnsikring regjeringskvartalet og i departementenes nye lokaler. Beløpet omfatter anskaffelse av teknisk utstyr som alarm- og adgangskontrollsystemer, kortlesere, overvåkingskameraer og utstyr til vaktsentral.

Oppgradering av IKT-sikkerheten
Regjeringen foreslår å bevilge 11,5 millioner kroner for å utbedre dekningsgraden for Nødnett, og til å etablere et gradert nettverk for alle departementene.

Husleie for erstatningslokaler
Statsbygg leier erstatningslokaler som departementene benytter etter angrepet 22. juli. Tilpasning av lokalene til departementenes formål og behov belastes over husleien. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Statsbygg med 133 millioner kroner for å dekke husleien for erstatningslokalene.

Frivillige leger fra Syria Røde Halvmåne deler ut medisinsk utstyr og mat til sivilbefolkningen i Bludan. Foto: Ibrahim Malla/Syria Røde Halvmåne.

Røde Kors vil bistå 1,5 millioner mennesker i Syria. Samtidig setter organisasjonen i gang månedlige matforsendelser til 100.000 spesielt sårbare mennesker.

Skrevet av: Thomas André Syvertsen  Hentet fra Røde Kors med tillatelse

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) går ut med en appell til det internasjonale samfunnet om å støtte Røde Kors sitt arbeid i Syria. Dette ble annonsert på Den internasjonale Røde Kors-dagen som markeres i forbindelse med Røde Kors-grunnlegger Henry Dunants fødselsdag 8. mai. Dagen understreker organisasjonen sitt internasjonale humanitære mandat.

-    Røde Kors gjenoppretter livsnødvendig infrastruktur til 1,5 millioner mennesker. Dette innebærer i hovedsak å sørge for nødvendige helsetjenester, og tilgang til vann og elektrisitet i områder hvor dette har vært utilgjengelig, sier Sven Mollekleiv, president i Røde Kors  i Norge.

Samtidig setter ICRC i gang en månedlig matleveranse til 100.000 og livsviktige husholdningsartikler til 25.000 spesielt sårbare mennesker, mange av dem internt fordrevne.

-    Titusener av barn, kvinner og menn er fortsatt på flukt fra regimet. Noen finner husrom nær sine opprinnelige hjem, andre søker tilflukt i offentlige bygninger og mange flykter fra de konfliktrammede områdene til andre områder av Syria. Disse fordrevne må få hjelp nå, sier Mollekleiv.

Hjelpen når ut
-    Røde Kors er avhengig av å få enda bedre tilgang til de rammede områdene for å yte best mulig bistand til en sivilbefolkning i ytterste nød, sier Mollekleiv.

I løpet av de siste månedene har ICRC og Syria Røde Halvmåne hjulpet mennesker i Idlib, Homs, Hama, Dera’a, Aleppo og i utkanten av Damaskus.

-    Dette viser at vår dialog med myndighetene har gitt resultater, selv om vi selvsagt skulle kunne gjort så mye mer. Spesielt viktig er det at vi sikret opphold i kamphandlingene i Douma utenfor Damaskus i hele to dager, sier Mollekleiv.

Fortsetter arbeidet i Libanon
I nabolandet Libanon jobber Røde Kors i Norge og ICRC sammen med Libanon Røde Kors med å trappe opp den medisinske bistanden til syriere som flykter over grensen.

-    I forrige uke bisto Røde Kors i Norge det livsviktige arbeidet til Syria Røde Halvmåne og Libanon Røde Kors med 750.000 fra vårt nødhjelpsfond. To trailere med tepper og hygieniske artikler er på vei til Syria, samtidig som vi bistår Libanon Røde Kors i arbeidet deres arbeid med å yte medisinsk hjelp til flyktningene langs grensen til Syria, sier Mollekleiv.

I forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 50 millioner kroner i 2012 for å øke tilbudet til pasienter som venter på brystrekonstruksjon med eget vev og med protese. Dette innebærer en betydelig reduksjon i ventetiden for denne pasientgruppen.

- Det viktigste av alt er resultatene av kreftbehandlingen. Norske kreftleger har nå noen av verdens beste resultater. Norge har verdens høyeste andel av kvinner som overlever livmorhalskreft og Europas høyeste overlevelse av brystkreft, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, og fortsetter:

- Selv om det viktigste er å bli frisk av kreftsykdommen, er brystrekonstruksjon viktig for langtidshelse og velvære for mange kvinner. Vi har dessverre eksempler på at enkelte har måttet vente svært lenge. Det er derfor gledelig at vi nå får på plass et tilbud slik at disse kvinnene slipper å vente så lenge, slik mange har måttet gjøre frem til i dag.

Helsedirektoratet ferdigstiller nå de faglige retningslinjene for brystrekonstruksjon.

- Rapporten om brystrekonstruksjon viser at det er mulig å gjøre behandlingen bedre for kvinner etter brystkreft. Vi vil nå gjennomføre tiltak for å fjerne køen og redusere ventetid. Regjeringens mål er at langt flere kvinner får nytt bryst med en gang, uten ventetid, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Jeg fastsatte i fjor sommer et mål om at 80 % av kreftpasientene skal være i gang med behandling innen 20 virkedager etter henvisning. Mange sykehus klarer i dag denne målsettingen for brystkreftpasientene, sier Strøm-Erichsen.

Totalt venter om lag 1 400 kvinner på brystrekonstruksjon etter behandling for brystkreft. Om lag 600 kvinner venter på brystrekonstruksjon med eget vev og om lag 800 kvinner venter på rekonstruksjon med protese.

Bevilgningen foreslås fordelt til de regionale helseforetakene:

• Helse Sør-Øst får 18,9 millioner kroner
• Helse Vest 6,6 millioner kroner
• Helse Midt-Norge 5 millioner kroner
• Helse Nord 4,5 millioner kroner.

I tillegg må bevilgningen til innsatsstyrt finansiering økes med 15 millioner kroner.

Satsingen på brystrekonstruksjon skal blant annet skje på følgende sykehus:

Oslo Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge, St.Olavs hospital, Haukeland sykehus, Sykehuset Telemark, Stavanger universitetssykehus og Sykehuset Østfold.

De regionale helseforetakene kan benytte private tilbydere dersom det er hensiktsmessig og nødvendig for å redusere køene.

TILLIT: Optikere er helsepersonell vi stoler på. (Foto: Kaia Means/NOF)

Vår tillit til optikere som yrkesgruppe er på et historisk høyt nivå.

Tekst: Dag Øyvind Olsen

– Ingen andre bransjer vi kjenner til nyter så stor tillit i befolkningen, sier avdelingssjef Eva Fosby Livgard i TNS Gallup.

En undersøkelse selskapet har gjort viser at 76 prosent har høy eller svært høy tillit til optikere som yrkesgruppe. Kun én prosent sier det motsatte.

Blant de som har direkte kontakt med optiker er tilliten enda høyere, hele 83 prosent.

– Undersøkelsen viser at folk stoler på oss og er fornøyd med helsetjenestene vi leverer, sier fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Resultatene forplikter, mener han.

– Nå må ikke vi optikere hvile på våre laurbær, men hele tiden sørge for å være på høyden med utdanning, etterutdanning og spesialisering, sier han.

God service

I Norsk Kundebarometer 2012, som ble lagt fram i mai, scorer også landets optikerkjeder høyt på tilfredshet og lojalitet.

Gjennomsnittsscoren er høy, og det er relativt liten forskjell på kundetilfredsheten mellom kjedene, med Interoptik på førsteplass.

– Sammenlignet med andre bransjer er scoren høy, og det har den vært i mange år. Det betyr at optikere leverer godt og at kundene er fornøyd over tid, sier leder for Norsk Kundebarometer, Pål Silseth ved Handelshøyskolen BI.

Han tror et fortrinn optikerbransjen har foran andre innen faghandelen, er at de ansattes har større kunnskap om det de selger enn ansatte i for eksempel sports- og klesbransjen.

– Det er svært viktig å ha butikkansatte med god kunnskap og som er flinke til å ta vare på kundene. Det er viktig å sette krav til butikkansatte og gi dem kompetanse, sier Pål Silseth.

Du kan klage

Majoriteten av de spurte i undersøkelsen fra TNS Gallup, 53 prosent, mener optikeren gir råd som er til beste for pasienten.

42 prosent mener optikere tenker både på pasientens beste og egen inntjening, mens kun to prosent mener optikere styres utelukkende av profitt.

– Som helsepersonell er vi pliktige å gi råd som er til beste for pasienten. Når det gjelder kundens valg av brilleglass og innfatninger, skal vi tilby ulike løsninger i forskjellige prisklasser, og av ulik kvalitet, sier fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

For de som skulle være misfornøyd med den jobben en optiker gjør, har Norges Optikerforbund en egen klagenemnd man kan sende skriftlig pasientklage til. Nemnden mottar svært få klager.

EKSTREME TILSTANDER: Etter å ha operert 15 personer, måtte Leger Uten Grenser pakke sammen og evakuere i løpet av ti minutter på grunn av et varsel om angrep. Foto: Leger Uten Grenser

Leger og pasienter utsettes for målrettede angrep i Syria. – Å bli oppdaget mens man behandler en pasient er som å bli tatt med et våpen, sier programsjef Dag Horntvedt i Leger Uten Grenser.

Tekst og bilder: Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser ber partene i konflikten om å respektere leger og pasienters rett til sikkerhet, og oppfordrer til økt innsats fra politikere og diplomater for å bedre situasjonen.

– Selv om medisiner og utstyr er tilgjengelig, er frykten for å bli tatt så stor at leger i Syria nøler med å behandle pasienter. Flere syriske leger er meldt savnet, sier Horntvedt.

Får ikke tilgang
Leger Uten Grenser har fortsatt ikke fått tillatelse fra syriske myndigheter til å gi medisinsk hjelp i landet. Hjelpeorganisasjonen har likevel klart å ta seg inn i Homs og Idlib, hvor både leger og pasienter risikerer angrep og arrestasjoner.

– På grunn av den ekstreme situasjonen utfører mange helsearbeidere kun førstehjelp på pasientene, for så å sende dem hjem. Det er viktig for dem å kunne evakuere raskt i tilfelle angrep, sier Horntvedt.

Sykehus angrepet
Leger Uten Grenser har ikke fullstendig oversikt over den humanitære situasjonen i Syria, ettersom hjelpeorganisasjonen ikke får tilgang, men rapporter fra både Homs og Idlib tegner det samme bildet.

– Helsestasjoner og sykehus er militariserte, noe som vil si at tilgangen til medisinsk hjelp avhenger av hvilken side av konflikten man er på. Sykehusene blir jevnlig angrepet, plyndret og ødelagt. Dette setter pasientenes liv i fare og hindrer leger og sykepleiere i å gjøre jobben sin, sier Horntvedt.

ANGREPET: Sykehusene blir jevnlig plyndret og ødelagt. Foto: Leger Uten Grenser

Opererte 15 sårede
I løpet av den korte tiden Leger Uten Grensers feltarbeidere var i Idlib, fikk de utført noe akutt medisinsk arbeid.

– Våre folk jobbet på et offentlig sykehus tre dager i strekk. De fikk operert 15 sårede pasienter, men måtte evakuere i løpet av ti minutter på grunn av et varslet angrep, forteller Horntvedt.

Andre steder i Idlib var operasjonssalene stengt, fordi det var for farlig å operere pasienter der.

– Lokale leger snakket oss fra å sette opp flere helsestasjoner, fordi det var for risikabelt.

Hjelper lokale leger
Selv om Leger Uten Grenser fortsatt ikke har fått tillatelse fra syriske myndigheter til å arbeide i landet, fortsetter organisasjonen å hjelpe syriske leger i Homs, Derah, Hama, Damaskus og Idlib. Leger Uten Grenser leverer blant annet utstyr og medisiner til legene via naboland.

Hjelpeorganisasjonen behandler også sårede og torturofre fra Syria i et operasjonssykehus i Amman i Jordan, og gir helsehjelp og psykologisk hjelp til syriske flyktninger i Libanon.

Leger Uten Grenser understreker hvor viktig det er at humanitære organisasjoner får tillatelse til å arbeide i Syria.

– Vi står klare til å mobilisere leger og kirurger på kort varsel, sier Horntvedt.

Jordbruk i Tigrai, Etiopia. Foto: TROND VIKEN, Utenriksdepartementet (UD)

Regjeringa foreslår å auke satsinga på rein energi, kvinner, likestilling og naudhjelp i fattige land i revidert budsjett for 2012.

- Mens resten av Europa kutter i budsjetta kan vi satse. Då er det viktig at vi viser internasjonal solidaritet, seier utviklingsminister Heikki Holmås.

Regjeringa foreslår ei auking på fleire områder i bistandsbudsjettet:

56 millionar kroner meir til naudhjelp, humanitær bistand og menneskerettar. Pengane skal støtte arbeidet for å unngå kriser og naud i område som er spesielt utsette for katastrofar.

25 millionar kroner meir til FN. Pengane skal gå til FNs kontor for koordinering av bistand (UN DOCO) for å gjere FN betre i stand til å hjelpe dei fattigaste.

25 millionar kroner meir til rein energi, mellom anna gjennom Verdsbanken. Dette er eit ledd i den internasjonale satsinga på tilgang til energi for alle. Både for å sikre arbeid og for å gjere kvardagen enklare for kvinner som går langt for å hente ved. Mangel på energi er eit av dei største hindra for at tusenårsmåla vert nådd.

19 millionar kroner meir til fagleg hjelp innan energi- og klimasamarbeid, særskild samarbeid med Kina.
Fem millionar kroner meir til kvinner og likestilling. Pengane skal styrke kvinners evne til å fremje sine eigne rettar, både innan familien og i samfunnet elles.

Fem millionar kroner meir til Fredskorpset. Pengane skal gå til eit prosjekt for mødre og born i Malawis hovudstad Lilongwe. Prosjektet spesialutdannar legar og kirurgar som skal sørge for at færre mødre og born døyr under fødsel.

stock.xchng

Majoriteten av det norske folk aksepterer ikke hat, mobbing, sjikane og intoleranse. Det viste vi i rosetoget etter 22. juli – Det er på tide vi lager en union av kjærlighet og godhet og står skulder til skulder mot ekstremisme hat og intoleranse.

Av Yousef Assidiq

Jeg tar fullstendig avstand fra hat, intoleranse og mobbing på generelt grunnlag.

For meg spiller det faktisk ingen rolle om det er en muslim, jøde, kristen eller ateist som blir mobbet. Det spiller ingen rolle om man blir mobbet pga utseende, religiøs tro, legning eller fordi man er annerledes.

Bare de siste månedene har jeg selv opplevd å bli mobbet for utseendet mitt, min religiøse tro og fordi jeg er annerledes.

Men, heldigvis så er det ikke den vonde følelsen av å bli mobbet jeg sitter igjen med, det er kjærligheten, støtten og varmen som ble vist meg.

Folk tok ansvar, de sa klart og tydelig ifra at dette ikke var noe de aksepterte.

“Pay it forward”

Jeg så en film engang som het Pay it forward (Gi det videre) - og, den inspirerte meg til å skrive det jeg nå skriver.

Jeg føler jeg skylder samfunnet og gi den samme støtten, varmen og ektefølte omsorgen som jeg fikk av dere da det var jeg som sleit – videre.

Jeg kjenner dessverre ikke så mange jøder, men jeg har ihvertfall én jødisk venninne på Facebook. Vi la hverandre til etter en diskusjon om Israel – Palestina. Vi var politisk uenige, men begge var enige om at det var trist at menneskene på begge sider av muren måtte lide av en politisk konflikt.

Denne politiske uenigheten stoppet oss ikke fra å prate med hverandre. Hun var interessert i både det arabiske språket, kulturen og muslimer – og, jeg var like interessert andre veien. Jeg vet lite om jøder, kulturen og religionen, det lille jeg vet har jeg lært enten på skolen eller via dokumentarer.

Før jeg personlig ble kjent med denne jenta, så satt jeg med mine egne fordommer, og mine egne tanker. Jeg antok i hodet mitt at jøder og muslimer var omtrent så langt ifra hverandre som det var mulig å komme.

Nå sitter jeg med motsatt erfaring. Vi er faktisk ganske så like, og har til og med mange av de samme problemene – og kan ta lærdom av hverandre med mye.

Hun fortalte meg igår at hun er én av disse som har opplevd mobbing på skolen, og grunnen var ene og alene at hun var jøde. Det finner jeg meg rett og slett ikke i. Hvorfor skal jeg akseptere at andre blir behandlet dårligere enn jeg forventer å bli behandlet selv?

Hun sa samtidig to andre viktige ting:

1. Problemet har mer med den politiske konflikten i midtøsten å gjøre. Folk flest skiller ikke mellom å være politisk imot Israel, og det å være imot jøder som folk.

2. Et annet problem er at folk ikke kjenner noen jøder, og derfor ikke vet hvem de selv er imot.

stock.xchng

Så, hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi sammen stoppe hatet?

Vel, det finnes vel ingen fasitsvar, men jeg har selv noen tanker, og det er vel mer universelle regler enn direkte rettet mot å bekjempe jødehat.

1. Hvordan kan man forsvare ovenfor seg selv å hate noen man ikke kjenner? Og, har man dårlig erfaring med én person. Hvordan kan man forsvare å hate alle som har noe til felles med vedkommende? Med andre ord: Oppsøk miljøet du er imot, og konfronter/bekreft egne fordommer.

2. Skill sak og person. Det går fint an å både være uenig med noen politisk, og være venner med dem og akseptere dem som mennesker. Hvis man ikke klarer det: Da bør man jobbe med seg selv, før man begynner å gå løs på andre.

3. Sett deg selv i deres situasjon. Hvordan hadde det føltes om det var deg som ble utsatt for dette?

4. Oppførsel. Det går fint an å være uenig, kritisk og komme med harde og vanskelige spørsmål uten å håne, latterliggjøre og oppføre seg dårlig mot vedkommende. Det er noe jeg verdsetter veldig hos mine motdebattanter ihvertfall.

5. Kunnskap og kildekritikk. Det finnes mange propagandavideoer mot både jøder, muslimer og andre grupper på nettet. Det finnes mange konspirasjonsteorier rettet mot ulike grupper basert på religiøs, ideoligisk og/eller politisk intoleranse. Vi er nødt til å holde tunga rett i munn, og vite at argumentene vi benytter i debatten er korrekte. Mye av hatet som rettes mot ulike minoriteter i Norge er et hat basert på ukorrekt informasjon.

Til slutt – La oss stå sammen søster og bror – skulder til skulder.

Vi er brødre og søstre. Vi er landsmenn og vi er verdensborgere. Vi bør stå skulder til skulder for å vise at vi er sterkere enn hatet. Vi bør stå sammen for å vise at likhetene er flere enn forskjellene.

I Norge er jødene en bitteliten minoritet, men det trenger de ikke å være. Om vi stiller oss skulder til skulder både i praksis og teori med alle som deler det samme synet om en bedre og mer rettsferdig verden der alle mennesker er aksepterte. Da vil den eneste minoriteten bli de som måtte ønske det motsatte.

I mitt hode så er dette oppskriften på fred – men, kanskje er jeg bare en simpel idealist og alt for naiv for virkeligheten?

stock.xchng

Noreg og dei andre landa som er tilknytta Gøteborgprotokollen har vedteke nye forpliktingar om å redusere sine utslepp av luftforureiningar fram mot 2020.

Gøteborgprotokollen av 1999 har allereie ført til viktige reduksjonar i luftforu­rein­ingane i Europa og Nord-Amerika.  Eit av dei viktigaste føremåla med dei nye vedtaka var få landa i Aust-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia til å slutte seg til protokollen.

-Sur nedbør er eit eksempel på luftforureining som ikkje kjenner landegrenser. Eg er glad for at fleire land vil  forplikte seg til å redusere utsleppa sine, seier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Gøteborgprotokollen set tak på landa sine årlege utslepp av svovel (SO₂), nitrogen­oksider (NOx), flyktige organiske forbindelser unntatt metan (nmVOC) og ammoniakk frå 2010. Samla bidreg desse utsleppa til sur nedbør, overgjødsling og bakkenært ozon.

Gøteborgprotokollen og tidlegare avtalar om reduksjon av langtransportert luftforu­reining har ført til betre miljø både i Noreg og Europa elles. Tilførslene av svovel i Noreg er reduserte med nær 80 prosent sida 1990, mens tilførslene av nitrogen er reduserte med om lag 45 prosent i same periode.

-Eit anna viktig resultat frå revisjonen er at partane er einige om å starte arbeid med å redusere utsleppa av sotpartiklar (svart karbon) som er ein kortliva klimadrivar som særleg bidreg til oppvarming i Arktis. Dette er viktig fordi det er første gong sotpartiklar vert behandla i ein inter­nasjonal miljøavtale, seier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Helseskadelege konsentrasjonar av små partiklar med diameter opp til 2,5 mikrometer (PM_2,5) har fleire årsaker. Partiklar vert slepte ut i atmosfæren ved forbrenning , men oppstår òg ved at ulike gassar, til dømes svovel og NOx, vert omdanna til partiklar i atmosfæren. Med den reviderte Gøteborg­protokollen har partane òg vedteke å regulere dei direkte utsleppa av PM_2,5. Som ledd i dette vil partane sjå særleg på mogelegheita for å redusere utsleppa av sotpartiklar. Partane er òg samde om betre utslepps­rekneskapen for sotpartiklar.

Med revisjonen av protokollen tek partane på seg å redusere sine årlege utslepp fram mot 2020. Forpliktingane er uttrykte som prosentvise reduksjonar i dei årlege utsleppa frå målåret 2020, med 2005 som basisår. Noreg har teke på seg følgjande forpliktingar om utsleppsreduksjonar i dette tidsrommet: SO₂: 10 prosent, NOx: 23 prosent, nmVOC: 40 prosent , ammoniakk: 8 prosent og PM_2,5: 30 prosent